Dag 7, søndag 31. juli: Lake Nakuru, Lake Naivasha, Nairobi, Amboseli

Vi spiste frokost klokken 06.30 og halv time senere var vi allerede på vei til Nairobi. De to yngste og foreldrene deres skulle ta fly fra Nairobi til Lamu ved østkysten. Det har vært mye kjøring for de små, så nå skulle de kose seg på stranden resten av ferien. Vi fire andre skulle til enda en nasjonalpark: Amboseli, før vi også flyr til Lamu og landsbyen Shela.

På veien gjennom nasjonalparken fikk vi ennå få se 2 gamle løver tett inntil veien.
 

Underveis til Nairobi stoppet vi ved Lake Naivasha for å dra på båttur på en ferskvannsinnsjø.

Vi ble litt overrumplet da det visste seg at dette ikke erstattet morgen game drive i Lake Nakuru, men måtte betales ekstra for. Det ble først sagt at det kostet 45 dollar per person, så gikk de ned til 40 dollar. Dette hadde vi slett ikke regnet med og vi syntes det var alt for høy pris for en liten båttur. Til slutt ble vi enige om en pris på 10 000 kenyanske shilling for 6 voksne og 2 barn. (det tilsvarer ca 108 dollar).

Vi fikk på oss redningsvester og kjørte ut på innsjøen med en guide i en båt med påhengsmotor.

Vi kom ganske nært flodhester og ulike fuglearter.



pelikaner



Til vår overraskelse og stor glede visste det seg at turen innkluderte også en 30 minutters walking safari. Vi fikk da komme nokså nær vannbukker, sjiraffer, gnuer og sebraer.

Etter at den unge familien ble kjørt til flyet, kjørte vi videre til Amboseli Nasjonalpark.

Nairobi er en stor by, med over 3 millioner innbyggere. Det er ca 320 km fra Nairobi til Amboseli, og ca 200 km er en av de mest trafikkerte hovedveiene: veien mellom Nairobi og Mombasa. Deretter svinger man av på en ganske fin vei med svært lite trafikk, men mange politisperringer. Dette er veien til Tanzania og sperringene er beregnet på å stoppe smuglere.

Veikvaliteten varierer sterkt, men det er mye veiarbeid som foregår. Trafikken er ganske stor og det er mange nifse forbikjøringer. Joseph forteller at det skjer mange ulykker på de kenyanske veiene. Vi har selv sett tre, fire veltede lastebiler underveis. Til tross for dette føler vi oss ganske trygge med Joseph som sjåfør. Han er ikke den som tar unødvendige sjanser.

Det er stor forskjell på boliger, alt fra flotte villaer og boligblokker til fattigslige skur. Det som er mest iøyenfallende er alt soppel som er strødt rundt langs veiene i det vakre landet. Joseph sier at en god del skyldes apekatter og andre dyr som drar ut søppel fra søppeldunkene, men da bør man kanskje lage noen bedre søppeldunker?

Landskapet blir etter hvert svært tørt og dødt. Tørken vises veldig godt. Vi ser en masaikvinne gående med 2 vanndunker over savannen. Joseph mente at hun har sikkert gått hjemmefra tidlig om morgenen for å hente vann og er nå på vei tilbake (klokken er 17.05). Han sier også at det ikke er uvannlig at masaikvinnene må gå 40 kilometer for å hente vann.

Det er ikke mye annet å se nå enn uttørket, rødt jord, tørt gress, uttørkede eller visne trær og busker innimellom. Når vi nærmer oss Amboseli Nasjonalpark ser vi mange virvelvinder av støv underveis. Joseph sier at masaiene kaller dem for Amboseli, og derfra kommer navnet på området.



Kilimanjaro i bakgrunnen



Vi ankommer Kibo Slopes Safari Camp ca kvart over 6 om kvelden og får en tradisjonell velkomst med våte, velluktende kluter til å vaske hendene med samt et glass oppfriskende, kald fruktjuice hver.

Vi blir innlosjert i to telt med stråtak over og en liten veranda foran teltene. Teltene består av to rom: det første og største inneholder 2 senger med myggnetting over og to bord der det står apparat som kan brukes til å lade opp batterier, en vannkaraffel og 2 glass. Bak er det inngang til et nytt rom som inneholder 3 avdelinger: en avdeling med vannklosett, en med dusj og en med vask, hjørnehyllestativ med to badehåndklær og et lite håndkle, samt et speil over vasken.

Etter middag i restauranten, buffet her også, men litt mindre utvalg av matretter, er det masaidans ved bålet utenfor.